
Tatere i Norge og deres historie
Tatere har holdt til i Norge i flere hundre år og er den største av de fem minoritetene, eller folkegruppene med egen kultur som har holdt til i Norge i lengre tid. På Sørlandet har taterne reist både med båt og langs landeveien, og da Eilert Sundt kartla folket på 1800-tallet var Kristiansand og omegn det stedet der han kartla flest tatere. Mange bøker om, og ikke minst av, tatere er fritt tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettsider. En av de mest interessante er kanskje Martin Skous Paa Fantestien fra 1893. Skou var selv tater, han fikk utdannelse og arbeid som lærer, men vendte tilbake til landeveien. Bøkene (og filmen) nedenfor er bare et lite utvalg. Klikk på lenkene, alternativt søk på titlene på nb.no.
Fotografiet ovenfor viser Tater på Rånafoss, fra Normanns kunstforlag, 1950 ca.
Paa Fantestien
av Mathias Skou (1849-1919) er en fortelling om taterkulturen fra 1893, skrevet av en av folkets egne
Ragnhild Schüters bok fra 1993 kan fortsatt
anbefales for de som ønsker en kortfattet
beskrivelse av folkeslagets kultur og historie.
Eilert Sundts Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge fra 1850. Boken bærer preg av sin tid, men har stor betydning som historisk dokument.
Folket som forsvant er en dokumentarfilm av Ole Bernt Tellefsen fra 2022 om de båtreisende på Sørlandet. Kan ses fritt på NRK
Utav reisendes folk av Gunvald Opstad fra 1986 er en beretning om noen av de siste båtreisende på Sørlandet, Bredesenfamilein.
En kort og oversiktlig innføring om romanifolkets historie av Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt fra 2015.